EXPH0300 Examen philosophicum

På denne siden presenterer jeg mine tanker og tolkninger rundt faget Examen philosophicum. Informasjonen på denne siden baserer seg på boka Fellespensum for NTNU-ex.phil. høsten 2022, diskusjoner med medstudenter, forelesninger fra NTNU og artikler fra Stanford Encyclopedia of Philosophy.

Emnebeskrivelse

De fleste av oss tenker ikke mye på Exphil før eksamen nærmer seg. Dette fungerer greit nok. Faktisk kan du klare å lære pensum godt nok til å få en A eller B på flervalgstesten ved å studere i bare noen få dager. MEN i ettertid innser jeg nå at hvis jeg skulle tatt emnet igjen, ville jeg ha startet tidligere. Dette handler ikke bare om å oppnå en toppkarakter, men også fordi jeg i de siste dagene innså at Exphil faktisk er både interessant og nyttig. Faget tar opp temaer som vi står overfor hver eneste dag, og det skader ikke å ha reflektert litt over disse emnene. Etter min mening bør alle som studerer industriell økonomi (eller andre studier) ha noen tanker om hva som gjør valg gode eller dårlige, hvordan man best kan argumentere, ens syn på mennesket og bevisstheten, hvordan vi håndterer fremtidig teknologi og andre lignende spørsmål.

Så hvis du har mye annet å holde på med, kan du fint utsette Exphil til eksamensperioden, og det vil trolig gå helt greit. Men hvis du har tid og interesse, vil jeg absolutt anbefale deg å lese boken og betrakte faget mer som en refleksjonsmulighet enn bare et fag med karaktervurdering.

På denne nettsiden har jeg inkludert mine notater fra emnet, i håp om at det vil gjøre det litt enklere for dere å fange opp de mest essensielle temaene.

Lærebok

Da jeg tok exphil høsten 2022, hadde vi en prøveutgave av en ny exphil-bok. Denne boka + litt variantpensum var pensum det semesteret. Denne boken er veldig bra, og jeg anbefaler å kjøpe denne hvis du liker å ha bok fysisk. 

Temaer

VITENSKAPSFILOSOFI

Vitenskap og teorier

Epistemologi: Spørsmål om hva vitenskap er og hvordan vi kan vite noe om verden. 

Enhetsvitenskap

Det må være mulig å forbinde ulike forklaringer i ulike disipliner (fysikk, biologi, kjemi) med hverandre på en prinsipiell måte. En idé er at ulike disipliner kan reduseres til hverandre (reduksjonisme).

Hypotetisk deduktiv metode/analyse
  1. formuler en hypotese h
  2. utled en observasjon e fra h. Noe som må være et tilfelle dersom h er sann
  3. hypotesen testes: inntreffer e?
    1. Hvis ja: h er bekreftet
    2. Hvis nei: h er avkreftet
Kriterium for bekreftelse av teorier
  • Antall
  • Mangfold i observasjoner
  • Grad av overraskelse
Overraskelsesprinsippet

En observasjon e bekrefter hypotesen h i den grad:

  1. e er forventet dersom h er sann
  2. e er overraskende dersom h er usann

Eksempel:

Hypotese h : Anders har drept Lise.

Observasjon e : Anders har en kniv med blod i hånda.

Dersom h er sann (altså at Anders har drept Lise) så vil e være forventet. Dersom h er usann, vil e være overraskende. 

Popper og falsifikasonisme

Demarkasjonskriterium

Et kriteriet som skiller vitenskap fra pseudovitenskap. Pseudovitenskap er teorier som fremstår vitenskapelige, uten å oppfylle standardene for evidens og testing som kreves. 

Popper og fasifikasjonisme

“Falsifiserbarhet er demarkasjonskriteriet for vitenskap”

Det må være mulig å vise at en teori er usann dersom den faktisk er usann. Fan av eliminersingsmetoden. Kritiserte induktive slutninger fordi

  • man kan ikke skille slutninger som gir stek induktiv støtte fra den som ikke gjør det
  • induktive slutninger er logisk ugyldige. Et endelig antall observasjoner vil aldri bekrefte et universielt utsagn
  • induktive slutninger kan bekreftes gjennom feilkilder som ad hoc-hypoteser, vaghet og bekreftelsesbias

Tenk deg hypotesen om at alle svaner er hvite. Uansett hvor mange observasjoner som bekrefter denne hypotesen (altså at du ser en hvit svane), så vil det aldri være nok. Men én falsifikasjon derimot, nemlig at du ser en svart svane, vil være nok for å avkrefte hypotesen. 

Ad hoc-hypoteser: Påstander som introduseres for å redde en teori fra falsifisering. Kan ses på som «krykker» for en teori.

Innvendinger mot falsifikasjonisme
  1. Quine Duhem tesen sier at vi aldri kan teste en hypotese isolert fordi den vil henge sammen med andre teorier og ting vi tar for gitt. Det kan være en feil i instrumentene brukt, osv. Hvis hypotesen blir falsifisert, hvordan vet vi hvilken av disse ulike faktorene som var «feil»?
  2. Du skal bygge en bro. Det finnes en grundig testet teori som er blitt brukt i lang tid. Naboen din kom også opp med en teori om hvordan man skal bygge broer i dag. Falsifikasjon ser på disse teoriene som likeverdige, selv om den ene har eksistert i lang tid og er godt testet.
Vitenskapelig arbeid og verdier
Vitenskapelig arbeid

Epistemologiske normer: Normer vi bør følge for at undersøkelser skal føre til kunnskap om virkeligheten.

Kunnskap er situert: Hva vi vet avhenger også av sosiale posisjoner og erfaringer blant aktørene som har kunnskapen.

Ifølge epistemologien er dette en fordel. Standpunktepistemologien mener det finnes data som kun er tilgjengelig for den som er i stand til å ha et bestemt perspektiv.

Noen måter verdier påvirker vitenskapelig arbeid:

  • hvilke mål, interesser og verdier vi har styrer hvilke spørsmål vi stiller
  • sosiale og kulturelle kontekster
  • interesser fra myndigheter og institusjoner
  • viktig skille mellom:
    • interesse styrer hvilke spørsmål vi stiller
    • interesse styrer svarene vi får
  • prestisje
  • hvordan vi sorterer og tolker data

Cudos-normene

C = Communism: Alt skal publiseres og være tilgjengelig for alle

U = Universialism: Hvem som utfører forsøket skal ikke ha noe å si for validiteten av resultatene

D = Disinterest: Forskningen skal være balansert og uavhengig av særinteresse

OS = Organized sceptisism: forskningen skal være åpen for kritikk

Kuhn og vitenskapelig fremskritt
Paradigmer

Paradigmer: et grunnleggende teoretisk rammeverk for en disiplin som må være på plass for å gjennomføre vitenskapelig arbeid. Består av

  • verdier
  • teoretiske forutsetninger
  • begrepsapparat

 

Normalvitenskap: Arbeid som foregår innenfor rammene til et paradigme.

Teoriavhengige observasjoner

Observasjoner er farget av bakgrunnsinformasjon, derfor er det vanskelig for oss å være objektive. Hvilke data vi har avhenger av paradigme, da kan ikke data avgjøre hvilket paradigme som er best.

Induksjonsproblemet

Hume: Regelmessighet i fortidige observasjoner gir ingen rasjonell grunn for å tro på regelmessighet i fremtidige observasjoner. Men det ligger i vår natur å tenke induktivt.

Realisme
  • det finnes en virkelighet uavhengig av oss
  • vitenskapelige resultater speiler tildels denne objektive virkeligheten
  • finnes paradigme nøytral standard for å vurdere hypoteser og som avgjør om et paradigme er bedre enn et annet
Relativisme
  • Kuhn
  • virkeligheten endrer seg etter hva vi tror om den og etter hvilket paradigme vi følger
Konstruktivisme
  • Fenomenene vi studerer er skapt av oss som refleksjon av sosiale prosesser og paradigmer vi arbeider i
Vitenskapelig fremskritt
Popper

Tester 0-hypoteser, hvis du skal teste om noe er, falsifiserer du at det ikke er. Slik kan en teori bli mer og mer bekreftet, men aldri helt bekreftet. Vitenskapelig fremskritt skjer gjennom evig bruk av HD-skjemaet: teorier blir kun eliminert.

Kuhn

Vanskelig å måle fremskritt på tvers av paradigmer. Kuhn mente paradigmer er inkommensurable (ikke sammenlignbare). Når rammeverk skiftes, skiftes også spørsmålene vi stiller.

ARGUMENTASJONSTEORI

Stråmannsargumentasjon

Argumentasjon mot en stråmann, en karikert, mindre rimelig eller mer kontroversiell versjon av motpartens synspunkt.

Personargumentasjon

Påstander med funksjon å redusere troverdighet til en person eller en gruppe ved å beskrive dem med negative karakteristikker.

Induktiv argumentasjon

Argumentene er ment å sannsynliggjøre standpunktet. «Generalisering». «Alle sjokoladene jeg har smakt smaker godt» → sjokolade smaker godt.

Deduktiv argumentasjon

Standpunktene er ment å være en logisk konsekvens av argumentene.

Det er tørt på bakken → det har ikke regnet

Riktighet av et argument
  • Hvilke grunner finnes for å tro på et argument
  • Grad av tiltro
  • Grunner har ulik grad av styrke
Relevans av et argument
  • Vurderes relativt
  • Taler for eller mot påstanden
  • Grad av relevans
Normativ argumentasjon

Argumenter for hvordan noe bør være.

Deskriptiv argumentasjon

Argumentasjon for noe som er et tilfelle.

Retorisk funksjon

Overtale tilhørere

Logisk funskjon

Støtte/svekke påstander

NATUR-, TEKONOLOGI- OG MENNESKYSYN

Natursyn

Aristoteles' teleologiske natursyn

Aristoteles’ teleologiske natursyn hevder at naturen har en innebygd hensikt og formål som styrer utviklingen av levende organismer og ting i universet. Det betyr at alt i naturen har en “årsak” eller formål, og at ting streber etter å oppnå sitt fulle potensial eller sin naturlige tilstand.

 

Begreper:

Telos: målet/formål

Form: hva tingen er

Materie: det som individualiserer tingen

Årsaker til forandring
  • Den formale årsaken
  • Den effektive årsaken
  • Den stofflige årsaken
  • Formålet
Ulike typer forandring
  • Stedsbevegelse
  • Kvalitativ bevegelse
  • Kvantitativ bevegelse
  • Tilblivelse og tilintetgjørelse
Problemer med den teleologiske forklaringen.
  • Forutsetter bevisste prosesser og at liv er noe mystisk
  • Krever at årsaker virker bakover
  • Uforenelig med det mekansike verdenssynet

Det mekaniske natursynet

Alt kan beskrives matematisk. Galileo Galilei. Naturen er et mekanisk system, med deler som påvirker hverandre.

Descartes : det materielle er kun én side av virkeligheten.

Mennesker er subjekter som forholder seg til naturen som objekt. Naturen er noe vi kan manipulere og herske over med god samvittighet?

Descartes

Dualistisk syn. På virkeligheten. Skille mellom det tenkende og det materielle. Sinnet er ikke materielt og følge rikke mekanikkens lover. Sinnet og materien kan interagere me hverandre. Kun en type årsak: den bevirkende /effektive årsaken.

Mekanisk verdensbilde
  • Ikke-teleologisk: formål har ikke en plass i forklaringer
  • Determinisme
  • Anti-vitalisme, også liv kan forklares mekanisk. Dyr er en slags automater.
Relativitetsteori

Teori om forholdet mellom rom, tid, og masse når hastigheten nærmer seg lyshastigheten.

Kvantemekanikk

Teori som omhandler den fysiske virkeligheten på atomært og subatomært nivå.

Disse teoriene endret grunnforestillingene om hva materie er. Kvantemekanikken river grunnlaget for et deterministisk system. Naturen blir mer komplisert enn beskrevet i det mekaniske synet. Vanskelig å legitimere at vi som mennesker er overordnet naturen på en slik måte at vi kan bruke den som vi vil.

Determinisme

Alt kan forklares med fysiske årsaker. Hvis vi kjenner alle fysiske lover og tilstander til universet, vil vi kunne forutsi universets tilstand på hvilken som helst annet tidspunkt?

Biologi

Evolusjonsteorien gir et mekanisk forklaring på artenes utvikling. Mary Midgley mener organismer og liv ikke fullt kan forklares mekanisk. Aristoteles påpekte at organismer ikke kun er passive ting som blir påvirket av ytre krefter. Martha Nussbaum knytter alle organismers bevegelser sammen i et nettverk av målrettet atferd.

Teknologi
Transhumanisme

Sammensetning av mennesket og teknologi. Menneskene bør ikke vente på naturlig evolusjon men selv definere neste steg i vår arts utvikling.

Einar Duenger: heller forbedre gode egenskaper enn å utrydde negative. Men hva er gode egenskaper?

Teknologisk determinisme

Samfunnsutvikling styres av teknologi. Våre valg betinges av teknologien.

Teknologisk instrumentalisme

Ser på teknolog som hjelpemidler til å nå et mål. Mennesket har fullstendig kontroll over teknologien.

Oppmerksomhetsøkonomi

Vår oppmerksomhet har blitt en økonomisk ressurs for mange selskaper.

Platons kritikk av skrivekunsten: skrivekunsten ville hindre menneskets evnen til å huske, men det viste seg at skrivekunsten revolusjonerte måten vi forholder oss til kunnskap. 

Menneskesyn

Substansdualisme

Descartes «Jeg tenker, altså er jeg». Virkeligheten forklares med to ting: materielle stoffer utstrakt i rommet og tenkende stoffer u-utstrakt i rommet. Tankeevnen særmerker mennesket.

Elisabeth von Böhmen kritiserte substansdualisme fordi hvordan kan kropp og sinn påvirker hverandre hvis den ene er utstrakt i rommet og den andre er ikke?

Fysikalisme

Sinnet som hjerne og datamaskin. Alt kan forklares fysisk, alt er materie.

Identitetsteori:

Mentale tilstander og prosesser er identiske med nevrale tilstander og prosesser i hjernen.

Turing-testen:

Et eksperiment for å teste om en data-maskin kan betraktes som intelligent i menneskelig forstand.

Funksjonalisme

Sinnet kan realiseres på ulike måter. Mentale tilstander er funksjonelle tilstander. Visker ut den klare grensen mellom fyr og mennesker.

The extended mind:

Menneskets sinn utvides utover grensene for kropp og hjerne gjennom teknologi og gjenstander.

Multippel realisering

Samme mental tilstand kan realiseres gjennom ulike typer fysiske prosesser. Dette åpner opp for at andre vesener kan ha mentale tilstander.

Maskinfunksjonalisme: ideen om at maskiner kan ha mentale tilstander.

Innvendinger mot funksjonalismen
Det kinesiske rommet av John Searle

Argumenterer mot sterk kunstig intelligens. John Searle forklarer hans kritikk gjennom et tankeeksperiment; selv om du har reglene for hvordan du kan sette sammen kinesiske tegn, betyr ikke det at du forstå kinesisk. Virkelig forståelse krever intensjoner.

Kunnskapsargumenet av Frank Jackson

Selv om man vet alt om fargen rød, kan du aldri vite alt uten å se fargen rød. Ikke alle fakta er fysisk fakta. Det finnes et subjektivt erfaringsnivå.

Kroppsliggjøring

En hel del teorier som utvider forståelsen av kroppens rolle i sinnet og bevisstheten.

Susan Hurely hevder at oppfatning og handling er nær forbundet og gjensidig avhengige.

ETIKK

Viktige begreper

Metaetikk

 

Nihilisme

 

Relativisme

 

Objektivisme

 

Ekspressivisme

 

Humes giljotin

 

Normativ etikk

 

Deskriptiv etikk

Diskuterer om utsagn kan være riktige eller gale. Finnes det noe rett og galt?

 

Finnes ikke riktig/gale svar. Ingenting har verdi. Moral er en illusjon

 

Moralutsagn er abre sanne/usanne relativt til kultur/person

 

Det finnes objektive moralske verdier. Moral er objektiv og uavhengig av enkeltmennesker.

 

Finnes ikke noe riktig/galt. Moralutsagn gjenspeiler noens følelser.

 

Man kan ikke trekke slutninger fra er til bør.

 

Studie av kriterier for at noe er moralsk galt eller riktig

 

Hvilke oppfatninger har befolkningen om hva som er moralsk riktig og verdifult.

Utilitarisme

tl;dr: Det som fører til de beste konsekvensene for flest er det riktige. De beste konsekvensene er de som fører til mest lykke.

Hvordan fordele goder?
  • Sosial utjevning
  • Likestilling
  • Rettferdig fordeling
  • Noen mener også forskjeller i inntekter fører til mest lykke
Hva gjør en konsekvens god?
  • Intensitet
  • Varighet
  • Hvor mange som berøre
  • Sannsynlighet
Moralsk status
  • Bentham
    • Dyr og mennesker ha lik moralsk status, å skille mellom de ville vært som rasisme
  • Peter Singer:
    • Hvis menneske og dyr har samme behov og interesse må de bli behandlet likt
  • Siden mennesket ikke står i en særstilling vil noen hevde at det vil være akseptabelt å drepe nyfødte med stor funksjonshemming fordi de ikke kan føle lykke i like stor grad som «normal-fungerende» mennesker
Innvendinger mot utilitarismen
  • Maksimering av gode konsekvenser kan føre til krenking av enkeltmenneskers rettigheter
  • Stiller store moralske krav til oss
  • Vanskelig å forklare at enkeltmennesker har et moralsk ansvar for å løse stor e samfunnsproblemer
Pliktetikk (deontologi)
  • En handlings moralske verdi avhenger av mer enn kunn dens konsekvenser:
    • Skillet mellom å handle og å være passiv
    • Fordeling av gode og dårlige konsekvenser
    • Bakenforliggende motiv
    • Forskjell mellom intenderte og forventede konsekvenser
  • En god handling er ikke en moralsk handling hvis den er motivert av egeninteresse eller psykologiske tilbøyeligheter
Immanuel Kant
Kategoriske imperativer

Moralske krav som er ubetinget. Eks “du skal ikke lyve”

Hypotetiske imperativer

Krav/befalinger med mål. “Du bør jobbe med skole, dersom du vil komme inn på et bra universitet” 

Kant mente det var en sammenheng mellom moral, fornuft og frihet. Hans etikk baserer seg på kategoriske imperativer. Kant formulerte det kategoriske imperativ på to ulike måter:

Humanitetsprinsippet

Aldri behandle menneske bare som et middel, men alltid samtidig som et mål.

Universalitetsprinsippet

Gjør regelen du handler etter til en allmenn lov. Fornuften skal gi oss det riktige svaret.

Innvendinger mot Kant's pliktetikk
  • Selv om det ofte er galt å lyve, vil ikke det være tilfelle ved enhver situasjon. Fe.eks. lyve for å redde noens liv
  • Begrenset anvendelse
  • Vanskelig å veie interesser mot hverandre
Dydsetikk

En dyd er et karaktertrekk som får oss til å handle på bestemte måter.  Dydsetikk dreier seg rundt hvem vi er, heller enn hva vi gjør. Muligens vanskelig å anvende i praksis da den ikke har en klar «oppskrift».

Forhold mellom dyd og lykke
  • Vi skal ikke strebe etter å være dydige fordi det får oss til å handle riktig, men fordi dydene bidrar til at vi lever gode liv
  • Sammenhengen mellom dyd og lykke kan være kontraintuitivt
  • Vi kan ikke leve et godt liv uten å være gode mennesker
Moralsk status
  • Bør kvitte oss med begrepet
  • Dyder som omsorg og respekt er mer treffende
  • Dydsetikken gjør bedre rede for ansvaret vi har overfor naturen
  • Ideen om moralsk status overser relasjonen mellom den som handler og den berørte.
Styrker
  • Utvikler karakter
  • Bidrar til godt liv på langt sikt
Svakheter
  • Relativt
  • Moralsk egoisme
  • Vanskelig å følge
  • Hvis en regel må tilpasses til enhver situasjon, har regelen da noen funksjon?

POLITISK FILOSOFI

John Stuart Mill, rettigheter og frihet
John Stuart Mill
Skadeprinsippet

Formulert av engelsk filosof John Stuart Mill. Bruk av makt mot kompetente velinformerte voksne er kun tillatt for å hindre skade på andre. Dette er et forsvar for individets frihet. Anti-paternalistisk prinsipp stiller strenge krav til den som vil begrense andres frihet. 

Et eksempel er røykeforbudet, det ble forbudt å røyke på restauranter fordi dette skader andre “uskyldige” mennesker rundt. 

 

Skadeprinsippet problematiseres

  • lar mennesker gjøre skade på seg selv
  • vet mennesket hva som er best for det?
  • hva regnes som skade på andre?
    • fysisk
    • krenkelser
    • økonomisk
  • risikoatferd har ofte ringvirkninger
    • få handlinger påvirker kun en person

 

Paternalisme

Regulere hva andre kan gjøre ut fra omsorg for dem. 

Naturrettslige syn på rettigheter
  • Født med visse umistelige rettigheter
  • Rett til liv, eiendom, sikkerhet, frihet, etc. 
Instrumentelt syn på rettigheter
  • Rettigheter er ikke noe vi er født med, men noe som tjener samfunnet
  • Maksimere lykke i et samfunn
Statusbasert begrunnelse for ytrningsfrihet
  • Frances Kamm
    • Retten til å ytre seg fritt er begrunnet i vår status som tenkende vesener
    • Retten utgjør en måte å vise respekt for andre på
    • Vi har denne rettigheten uavhengig av fordeler og ulemper den med seg
Mills tanker om frihet

Det er lov å ytre sin mening så lenge ytringen ikke er egnet til å anspore til vold. 

Mills begrunnelse for ytringsfrihet
  • sensur av ideer og tanker er ran av nåværende og kommende generasjoner
    • verdifullt å ta stilling til usanne ytringer
    • det gjør oss motstandsdyktige
  • fri meningsutvikling må være tillat for å kunne stole på myndighetene
Politisk frihet
John Stuart Mill
  • Frihet er en nyttesak
  • Frihet i seg selv er ikke verdifullt
  • Frihet til å utvikle egen individualitet er verdifullt for enhver av oss, det gjør oss i stand til å være verdifulle for andre
  • Frihet er fravær av hindringer påført oss av andre
    • Vi er frie i den grad vi kan gjøre som vi vil
    • Vi er ofre i den grad andre hindrer oss i å nå våre mål
Mary Wollstonecraft og Immanuel Kant
  • Politisk frihet vil si vi er uavhengige i relasjon til andre. Vi er frie dersom vi kan ta valg uavhengig av andres innfall
  • Lik frihet for alle borgere
  • En styreform der makten til å gi lover tilhører folket som en helhet er et ideal
  • Klasseforskjeller hindrer et godt samfunn
Likhetsfeminist

Kvinner og menn skal ha samme rettigheter og posisjoner i samfunnet.

Forskjellsfeminist

Kjønnene er grunnleggende like. Målet er ikke at kvinner skal gjøre det samme som menn, men at deres arbeid verdsetter like mye. 

Charles Taylor og politikk
Charles Taylor

Politisk atomisme:

Menneskets goder kommer i første rekke og våre forpliktelser overfor fellesskapet og staten er sekundære.

Charles mener mennesker er politiske dyr. Samfunnet utgjør en nødvendig betingelse for å leve et godt menneskeliv. Charles forsvarer forskjellspolitikken ved å skille mellom grunnleggende og mindre grunnleggende rettigheter. Det er for eksempel viktigere med rett til liv, enn rett til å velge skole. 

Forskjellspolitikk
  • Anerkjenning og bevaring av kultur
  • Gunstig for ivaretakelse av minoriteter
  • Kan bli konservativt

Eksempel i praksis

  • Samiske barns rett til opplæring i og på samisk
  • Kanadisk delstat som ikke lar barn av fransktalende foreldre gå på engelsk skole for å bevare fransken

Problemer med forskjellspolitikk

  • søken etter å bevare det særegne kan bli et hindrer i sunn og ønsket fornying
  • etterlater mange åpne spørsmål, mangler mye informasjon
Likhetspolitkk

Behandle alle like, altså skape mindre forskjeller i samfunnet.

Kapabilitetstilnærming

Kapabilitet: viser til de faktiske muligheten vi har til å utøve menneskelige funksjoner og evner. 

Det er statens oppgave å ivareta våre grunnleggende behov, slik at vi kan utvikle oss.

 

Er en stat godt organisert? 

Hva er de som bor der i stand til å gjøre og være? I en god stat har vi alle mulighet til å utøve de evnene og funksjonene som er typisk for mennesker. 

Denne tilnærmingen skiller seg fra andre tilnærminger som gjør rikdom til mål på velstand. Skiller seg også fra utilitarisme. Nussbaum mener det ikke er godt nok å kun se på gjennomsnittet når det kommer til å måle livskvalitet, fordi det vil ikke si noe om tilfredsheten til enkeltindividet. Hun mener også at tilfredshet er en dårlig indikator på hvor bra en person faktisk har det. 

Demokrati og styreform
Hvorfor demokrati?
  • Intrinisikal verdi
  • Instrumentell verdi
    • politisk stabilitet
    • gir oss bedre politiske beslutninger

 

Maktfordelingsprinsippet

Statens ulike myndighetsfunksjoner skal være tilordnet ulike statsorganer. Dette skal forhindre maktmisbruk.

Ekspertstyre

“epistokrati, teknokrati, ekspertokrati”

Bare borgere med et visst nivå av kompetanse bør tilkjennes stemmerett. 

 

Innvendinger mot ekspertstyre

  • ikke-eksperter har vanskelig for å skille mellom gode og dårlige eksperter
  • eksperter kan ha kognitive bias og høy selvtillit
  • utfordrer ideen om likhet
  • avpolitisering
Min eksamensbesvarelse (karakter C)
Kilder

Erlend M. Dons, K. S. P. A. S. B. F. H. O. H. C. H. A. H. K. M. K. E. A. L. K. K. M. H. W., 2022. Etikk. In: Fellespensum for NTNU-ex.phil. høsten 2022. Oslo: Universitetsforlaget AS